I ordskiftet mellom Dahl og Eskeland har det vært anført at dersom norske myndigheter deltar i en krig uten folkerettslig mandat, vil alle handlinger som blir utført som et ledd i krigføringen kunne straffes etter norsk rett. En slik argumentasjon fører til at man vil kunne straffe handlinger som etter krigens lover og regler er legitime. Det betyr at krigens folkerett bare gjelder for den «uskyldige part». Følgelig visker man ut det viktige skillet mellom de regler som gjelder i forhold til når makt kan anvendes (jus ad bellum) og de regler som angår måten makten anvendes på (jus in bello). Dette vil kunne svekke det vern som humanitærretten skal gi overfor blant annet sivilbefolkningen. Det har også blitt anført at individer kan straffes for angrepskrig dersom man ikke handler etter mandat fra Sikkerhetsrådet eller i selvforsvar. Satt på spissen vil man kunne risikere straff dersom man velger å gripe inn overfor et folkemord i tilfeller hvor Sikkerhetsrådet er lammet av politiske årsaker.