Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tro flytter papir

  • Jeg har gjort et forsøk på å lese regjeringens globaliseringsmelding. La det bare være sagt: Det er det verste pølsevevet jeg har lest på lenge. Når jeg ikke klarte å bli ferdig var det fordi jeg ble lei av å lete etter meningen i de mange klisjétunge formuleringene. Nederst i hvert kapittel sto det i det minste listet opp hva som var regjeringens mål. Men jeg falt av der også, fordi hver enkelt setning enten begynte med ord som «styrke eller prioritere, arbeide for, legge til rette for» også videre. Da tenkte jeg. Hva betyr det egentlig? Jeg lot pekefingeren gli nedover første ordet i hver setning: «styrke, prioritere, styrke, styrke, følge opp». Hvilke forpliktelser ligger i en lang liste med slike ord, egentlig? Hvor skjuler meningen seg? Likevel, innledningen og sammendraget leste jeg nøye, og her klarte jeg å finne en mening. En hel liten «markedet-frelser-verdensreligion» fant jeg her, og spørsmålet jeg satt igjen med var: Tror de på det? Klarer de virkelig å tro på det? I en av de klassiske definisjonene på religion heter det at (religionen) «etablerer gjennomgående følelser og motivasjoner hos mennesker, gjennom å formulere konsepter om en generell eksistensorden, og dekke disse konseptene med slik en aura av virkelighet at følelsene og motivasjonene virker unikt realistiske». Når det gjelder å formulere konsepter om en generell eksistensorden, gjør regjeringen det ganske bra – «Mennesker har til alle tider handlet, reist, utvekslet ideer og hentet impulser fra hverandre, til tross for nasjonale grenser og andre administrative barrierer. Det er takket være samhandlingen mellom mennesker med kreativitet og skapertrang at verden har kunnet gjøre materielle og kulturelle fremskritt.» ? men auraen av virkelighet manglet, så den tenkte jeg å legge til først som sist: «Mennesker i vest og nord har siden oppdagelsesreisenes tid handlet, reist, utplyndret og hentet slaver fra sivilisasjoner i øst og sør, til tross for folkelig motstand og andre administrative barrierer. Det er takket være utnyttelsen av menneskers gjestfrihet og arbeidskraft at verden har kunnet gjøre materielle og kulturelle fremskritt.» Regjeringen fortsetter å formulere eksistensorden under overskriften «Fra fremskrittets århundre til mulighetenes århundre» Merknadene i parentes er mitt bidrag for å tilføre en aura av virkelighet:«Forutsetningene for å utvikle nye ideer og skape nye verdier er sannsynligvis gunstigere enn noen gang tidligere. Nasjonale landegrenser betyr stadig mindre for næringslivet. Ideer blir til og nyskaping oppstår der rammebetingelsene for verdiskaping er gode (Les: Sweatshops). For mange mennesker betyr dette økte muligheter til å realisere sine evner og til å søke en god fremtid (som for eksempel slavearbeid og prostitusjon). Moderne media og kommunikasjon (eid av noen få selskaper) gjør det enklere å innhente informasjon og å delta i samfunnsdebatten. Når hendelser og bilder fra alle verdenshjørner møter oss i vår egen stue, øker bevisstheten og kunnskapen om globale spørsmål og utfordringer (og det blir lettere å få flere til å tro på de samme løgnene). Opplevelsen av at alle mennesker deler et globalt skjebnefellesskap er blitt styrket (Nå har de Big Brother også i Afrika)». Riktignok modererer regjeringen seg etter hvert og identifiserer utfordringene fattigdom, miljøtrussel og terrorisme. At de skulle ha noen sammenheng med den eksistensorden de har beskrevet noen linjer overfor, står det ikke noe om. Fattigdom, miljøtrussel og terrorisme er i regjeringens globaliseringsmelding tomme ord som slås i hodet med de like tomme ordene verdiskapning, fattigdomsbekjempelse og bærekraft.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent