Kjell Inge Røkkes imperiebygging får en til å tenke på den svenske finansmannen Ivar Kreuger som på 1920-tallet slo seg opp til å bli en internasjonal fyrstikkonge. Ekspansjonen var lånefinansiert, og årsaken til at det gikk bra så lenge var at Kreuger hele tiden utvidet sitt imperium ved å slå under seg stadig nye selskaper. Etter krakket i 1929 var løpet likevel kjørt. Da han tok sitt liv i Paris i 1932 – eller ble han myrdet? ? etterlot han seg en gjeld på over en milliard kroner, ikke akkurat småpenger på den tida. Kjell Inge Røkke har på tilsvarende vis finansiert imperiebyggingen med lån – kortsiktige lån. Ifølge Dagens Næringslivs Terje Erikstad har Aker RGI Holding-konsernet nå en samlet gjeld på 14,3 milliarder, hvorav hele to tredeler er kortsiktig. Allerede 26. mars neste år forfaller et sertifikatlån på 623 millioner kroner som datterselskapet Aker Maritime har tatt opp. Og 15. april 2005 er det virkelig tid for shoot-down, da skal et toårig (!) lån på ikke mindre enn to milliarder kroner innfris. Ivar Kreugers store motstander i svensk næringsliv var Marcus Wallenberg. Røkke har foreløpig ikke møtt en tilsvarende motstander – de finnes ikke i Norge. De sterkeste kritikerne – ved siden av minoritetsaksjonærene som er blitt snytt – har faktisk stått utenfor næringslivet, som Kåre Willoch og Folketrygdfondets leder, Tore Lindholt. Likevel har Røkke på veien mot makten skaffet seg fiender, som både føler seg lurt og tråkket på. Derfor står det nok av gribber klar når byttet faller. Foreløpig er det lite som tyder på at Røkke-imperiet raser sammen over natten. Kreditorene, anført av Den norsk Bank, Gjensidige Nor og Orkla, frykter for dominoeffekten ved en konkurs. Derfor lages det hele tiden nye avtaler for å holde ham flytende. Likevel er ikke siste kapittel skrevet om Kjell Inge Røkkes makeløse karriere i norsk næringsliv.