– Vi må ikke få nye spekulasjoner om likvideringer i Norge under krigen på grunnlag av denne boken, mener historiker og direktør ved norsk Hjemmefrontsmuseum Arnfinn Moland.«Etter drapet» er skrevet av journalist i danske Weekendavisen, Peter Øvig Knudsen. Under den tyske okkupasjonen av Danmark ble omkring 400 dansker henrettet som landsforrædere – av motstandsbevegelsen. Dødsdommene ble gjerne felt av dem som selv utførte henrettelsene, og etter krigens slutt bestemte ledende motstandsfolk i samråd med regjeringen at disse henrettelsene ikke skulle undersøkes av politi og rettsvesen. Det lå lenge et taust lokk over denne kontroversielle siden av den danske krigshistorien, men Øvig Knudsens bok fra 2001 vakte stor oppsikt og skapte heftig debatt da den kom ut. Boken bygger i hovedsak på samtaler med motstandsmennene som var med på likvidasjonene, samt pårørende til ofrene og andre øyenvitner som aldri før har fortalt sine historier. Nå er den kommet på norsk og anledningen ble markert med en paneldebatt hvor hovedspørsmålet var: Er denne boken også aktuell for den norske krigshistorien?Forskjellige historier? I min bok fra 1999 («Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge», red.anm.) dokumenterer jeg utfra tilgjengelig kildemateriale at tallet likvidasjoner i Norge var betydelig lavere enn i Danmark, sa Arnfinn Moland ved lanseringen. Han understreket at motstandskampene i Norge og Danmark var såpass forskjellige, at det er vanskelig å trekke tydelige paralleller. Den norske motstanden var bedre organisert og likvidasjonene ble utført i stor grad av militært utdannede personer fra Linge-kompaniet. Øvig Knudsen dokumenterer i sin bok at flere av likvidasjonene i Danmark ble utført på tvilsomt grunnlag. Flere av intervjuobjektene i boken innrømmer at man ikke tydelig kan fastslå hvor mange som ble tatt av dage på feil grunnlag. En av dem, motstandsmannen Erling Andresen, forteller at noen av dem som utførte likvidasjonene i ettertid har slitt med problemer – hadde de dekning for det de gjorde? General Fredrik Bull-Hanssen var enig med Moland i at den norske motstandskampen var vesensforskjellig fra den danske, og fikk støtte av panelets tredje deltaker, krigshistorikeren Berit Nøkleby.– Eskaleringen av likvidasjoner fra den danske motstandsbevegelsens side var enorm etter 1943, da motstandskampen virkelig begynte, sa Nøkleby.– Vi må huske på at den danske regjeringen samarbeidet med okkupasjonsmakten frem til 1943. Dermed gjennomgikk ikke den danske motstandsbevegelsen den modningen man hadde i Norge, der vi hadde en godt organisert motstand, både sivilt og militært, sa Bull-Hanssen.