Du kan bla til neste sideBla med piltastene

«Pokies»

Trond Andresen
  • Pokies er dagligtale for pokermaskinene som står laina opp i vert eneste «Hotel» her i Australia («Hotel» er den merkelige betegnelsen på puber her nede – de færreste av dem leier ut rom). I tillegg er Australia full av «Clubs», som er en slags kombinasjon av lokale kasinoer og steder for sosialt samvær. De rettferdiggjør også sin eksistens ved å drysse noen smuler av sine inntekter til lokalsamfunns-formål, og ved å gi penger til det lokale rugby-laget (en sport hvor menn med halser som telefonstolper gjør sitt beste for å brekke de tjukke nakkene på hverandre. En side-aktivitet er at at en avlang ball skal bæres over motpartens målstrek).I delstaten New South Wales (NSW) hvor vi bor for tida, er det nå stor strid rundt «pokies». Delstatsminister Bob Carr fra det ikke akkurat revolusjonære Australian Labour Party vil øke beskatninga moderat på disse maskinene. Dette har resultert i en voldsom kampanje fra «Clubs» mot forslaget. Og her er det mye som står på spill. Australia har 21 prosent av verdens «high intensity» pokermaskiner, og halvparten er i NSW. Med «high intensity» menes at disse maskinene lopper ofrene kjappere enn de fleste andre slike maskiner: De tar inn et maksimum på 720 australske dollar pr. time (en australsk doller er 4,85 kr.), mens tilsvarende maskiner i Tony Blairs pysete Storbritannia tar inn bare 120 dollar. Så, hvem er ofrene? Den fattigste forstaden i Sydney, Fairfield, med offisiell arbeidsløshet på 9.7 prosent og 282 dollar i ukentlig midlere lønnsinntekt, har en pokermaskin for hver 34 voksne, og hver av dem bruker i gjennomsnitt 2000 dollar i året på maskinene, mer enn det dobbelte av gjennomsnittet i NSW. I 1999 anslo «the Productivity Commission» at gambling kostet det australske samfunnet 2,9 milliarder dollar, et beløp som overgikk samfunnskostnadene av dop (890 millioner) og alkohol (2,4 milliarder).I 1997 – under Carrs sosialdemokratiske deltstasregjering – «liberaliserte» NSW reglene ved at de lot «pokies» slippe til i pubene. Det samme regimet sitter fortsatt, og er nå fullstendig avhengig av avgiftene for sitt budsjett. Avgiftene antas å bli 1,4 milliarder dollar til neste år (NSW har 6,4 millioner innbyggere). De store «klubbene» tjente 2,3 milliarder dollar siste år, og ga mindre enn tre prosent tilbake til gode formål i lokalsamfunnet. Lederne i disse bedriftene (for det er det «clubs» er) har lønn i millionklassen. Nå busser de folk inn til Sydney, og serverer dem nistemat, for å få dem til å gå i tog mot den forferdelige avgiftsøkninga: «defend our clubs!». De greidde på denne måten å få 10.000 folk i tog forrige uke. I tillegg kjører de helsides annonser til hundretusener av dollar i de store avisene her nede.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent