Sist jeg besøkte baksida var jeg nostalgisk. Det er ikke så enkelt å venne seg til nyliberalistiske tider, og jeg hadde behov for å artikulere følelsen av tap når vesener og verk og rettferdige køer blir borte. Om ikke annet, så for å komme videre med livet. For som redaktør Braanen formulerte så bra her en dag: «Nostalgi alene gjør neppe susen». Så sant, nostalgi gir ikke framtidshåp og handlekraft. Så i dag vil jeg tenke positivt og moderne! Jeg vil forsøke å ikke være så kritisk og skeptisk og gammeldags. Lenge har det vært vanlig at assistenter i omsorgsyrker og direktører i databransjen og andre går på kurs for å lære å tenke positivt. Etterhvert har det også blitt kurs i modernisering. Ny felles skolering gjør nå folk flest i stand til sammen å kaste ut alt det sure og negative og gammeldagse fra samfunnet og rydde plass for det moderne. Jeg må innrømme at jeg har vært avvisende. Nå er det slutt med det og jeg vil tenke nytt. Men kurs - nei, så vanskelig kan det vel heller ikke være? Jeg velger bare et fenomen i samtida og forsøker å være positiv. Jeg begynner nå med det samme - med kontantstøtten.Kontantstøtten er frambrakt av nytenkning i KrF. I et givende samarbeid med Frp, ble den innført mens jeg ennå hadde helt små barn. Ubegripelig - men jeg var da mot dette enkle middel til å få nok barnehageplasser: Få barna ut av barnehagene - det er jo genialt! Nå vil jeg snu helt om: Jeg går inn for en allmenngjøring av kontantstøtten. Da kan vi få innskrenket hele den offentlige sektor. Alle vet jo i dag at offentlig forbruk bringer økonomien i ulage, mens privat bruk av penger er bra. Ved ikke å gjøre bruk av offentlige tilbud rett og slett, vil de svinne hen av seg selv!Hovedlogikken i kontantstøtteordningen er en form for rettferdighetstenkning. En borger skal få utbetalt erstatning for ikke å benytte seg av det gode samfunnet tilbyr i form av barnehageplass. De som får barnehageplass får jo indirekte en masse penger av staten, selvom de også betaler dyrt av egen lomme, mens alle vi andre som ikke har barna i barnehage ikke får noen ting. Jeg finner det underlig at dette prinisippet bare skal gjelde på en sektor av samfunnslivet. Selv mottok jeg kontantstøtte for mitt minste barn. Ikke frivillig riktignok, for jeg søkte stadig om barnehageplass. Men pytt, dagmamma gjør susen! Det ble nevnt noe om at foreldrene skulle være mer hjemme med barna, men litt realisme må vi kunne forvente uten å bli tolket som umoderne og negativ. Jeg har innsett at selv om kontantstøtten har sine mindre positive sider, som at barn som kanskje trenger det aller mest ikke lenger vil gå i barnehagen - så er ordningen kommet for å bli. Bare fantasien setter nå grenser for hvordan vi kan bygge den ut! To opplagte områder er veiene og bibliotekene. Jeg tror faktisk at jeg personlig vil komme godt ut av det i min økonomi, dersom kontantstøtten ytes i forhold til investeringene i de ulike sektorene. Jeg bruker aldri bil og bevilgningene til veier er enorme i dette samfunnet. Nå vil jeg søke kontantstøtte for ikke å bruke disse veiene. Jeg kjører skinnegående og sykler og alle skjønner at jeg ikke sliter ned asfalten, skaper ulykker eller legger beslag på store områder. Ikke bidrar jeg til forurensing eller til at det må brukes betydelige beløp på støyskjerming. Jeg forventer meg nå en klekkelig kontantstøtte på dette området. Noe annet ville være skikkelig urettferdig! Samarbeidet mellom KrF og Frp vil nok føre til gebyrer på lån av bøker. Men siden det investeres langt mindre i bibliotekdrift enn i veier, vil nok det gå bra. Jeg syns jo det er helt rimelig at de som aldri leser en bok, og i hvert fall ikke belaster samfunnet med å låne den, skal få en skikkelig erstatning av oss andre som utvider vår ånd på bibliotekene. Det går jo noen kroner til skinnegående transport også her i landet, så mine egenandeler vil kunne øke noe, men i forhold til. veibygging er det jo bare småtteri. La kontantstøttene komme. Jeg vil gå med overskudd! Skulle det knipe, finnes det vinterdekk til sykler. Jo flere som mottar kontantstøtte, jo færre veier og biblioteker trenger samfunnet å sørge for. Vi kan innføre kontantstøtter på stadig nye områder. Økonomien vil gå bra og alt bli såre vel.