Statsadvokat Arne Willy Dahl skriver i Klassekampen onsdag at det fantes et folkerettslig mandat bak Natos krig mot Jugoslavia. Han viser til art. 1, pkt. 4 i Tilleggsprotokoll I til Genève-konvensjonene av 1977 som omfatter situasjoner hvor et folk kjemper mot koloniherredømme, fremmed okkupasjon og rasistiske regimer. Dahl mener at Kosovo-konflikten faller inn under dette fordi «en million mennesker blir fordrevet eller myrdet». Begrunnelsen fra Dahl er tynn. Den omgår både utviklingen i den faktiske konflikten i Kosovo, og forholdet mellom FN og Nato med hensyn til hvem som gir og hvem som får mandat til å håndheve folkeretten. FNs sikkerhetsråd behandlet Kosovo-konflikten siste gang i begynnelsen av september 1998 og ble deretter behørig plassert på sidelinja fordi, slik USAs utenriksminister Madeleine Albright, sier til BBCs dokumentarserie, USA og Nato ikke ville risikere et russisk veto. Dahls framstilling ser bort fra at det var Natos bombing som utløste masseflukten, slik mange hadde advart mot. Antallet drap kan ikke klassifiseres som folkemord. Overgrepene mot albanerne i Kosovo var færre enn Nato-landet Tyrkias overgrep mot kurderne, og i Pristina fantes en flora av albanske aviser og kultur. Kosovo-konflikten som et svar på serbisk undertrykking, tok en ny militær vending da den fragmenterte geriljaen UCK sto fram i november 1998. Det tar Dahl ikke med i sin bedømming, heller ikke at FN ble tilsidesatt av de samme landene som gjennomførte krigen ut fra sine politiske diktat og delaktighet i konfliktene på Balkan. Retten til å utøve folkeretten i den internasjonale samfunnets navn ligger hos FN. For Nato var krigen mot Jugoslavia i stedet en knesetting av alliansens nye krigskonsept: militære aksjoner utenfor Nato-landenes områder, uten å bli angrepet og uten FN-mandat.