Da ordet «kokkelimonke» første gang – av en profesjonell entertainer – ble brukt for å beskrive et bestemt slags forhold, ble det en brudulje. Noen følte seg støtt og avkrevet moromannen en forklaring på dette selsomme ord som ingen hadde hørt før. Det kunne han selvsagt ikke gi. Han bare viftet med labbene og smilte lurt og barnslig, og folket moret seg stort. Diskusjonen antok etterhvert en slik karakter at jeg kom til å tenke på en nesten glemt barneregle: Erten og Furten de satt på en haugFurten han ønsket at Erten var dau.