Våpeninspektørene i Irak fant ikke masseødeleggelsesvåpen. Det gjorde derimot den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu som i 1986 leverte fotografier og opplysninger til britiske The Sunday Times om det israelske atomvåpenprogrammet i Dimona. Forskjellen er at mens våpeninspektørene i Irak – i hvert fall så lenge USA trodde de skulle finne våpen – ble hyllet som helter i den gode saks tjeneste, ble Vanunu kidnappet av israelske agenter og fengslet i Israel, der han har sittet innesperret i sytten år. Den dramatiske aksjonen mot Vanunu fylte avisspaltene i 1986. Han ble lokket til Roma av en kvinnelig Mossad-agent, som utga seg for å være amerikansk student. I den italienske hovedstaden ble Vanunu overmannet og deretter ført til Israel ombord i en båt. Vanunu-saken avslørte også at Norge hadde bidratt til å skaffe Israel atomvåpen. I 1959 solgte Norge 25 tonn tungvann til Israel, under forutsetning av at det ble brukt til fredelige formål. Norske myndigheter fikk også rett til selv å forsikre seg om at tungtvannet ble brukt i overensstemmelse med avtalen. Allerede i 1961 ba USA Norge om å bruke inspeksjonsretten. Norge foretok en inspeksjon, men det var før Dimona-reaktoren var satt i drift, og inspeksjonen hadde derfor liten eller ingen verdi. Ingenting ble så gjort med saken fra norsk side før etter Vanunus avsløringer i 1986. Vanunu er med sitt personlige mot et forbilde for vitenskapsmenn verden over. Fredsprisvinneren Joseph Rotblat har uttalt at det bør være en del av vitenskapsfolks etikk å tyste for å avdekke misbruk av forskning. Vanunu er derfor en åndelig bror av Carl von Ossietzky, en av de første intellektuelle systemkritikerne som ble satt i Hitlers konsentrasjonsleire. Vanunu er en rekke ganger foreslått til Nobels fredspris, og nok en gang håper vi at hans navn blir lest opp 10. oktober.