Er et «radikalt» EU mulig?
Thomas Hylland Eriksen og Wenche Fossen har i hele år fått god plass i Klassekampen for å begrunne sitt «radikale» ja til EU. Deres retorikk om EU som et solidaritetsprosjekt er i beste fall naiv. Hovedproblemet er at de ikke tar utgangspunkt i virkeligheten i EU. Jeg vil her forsøke å påvise at:1. Strategene bak det indre markedet i EF og EFTA var de store selskapene i Vest-Europa i samarbeid med de politiske lederne.2. Fri flyt av de fire markedsfriheter i et indre marked var et gigantisk markedsliberalistisk prosjekt satt i system gjennom Maastricht-traktaten. 3. EF ble til EU med mål om felles mynt, strenge regler for finanspolitikken og en uavhengig sentralbank. EU utvikler seg til en stat med autoritære lover for at kapitalen kan flyte fritt og privatisere store offentlige forvaltningsselskaper der det bare er hensyn til profitt.4. EU har som mål å konkurrere med USA og Japan om økonomisk hegemoni på bekostning av de fattige i EU og landa i den tredje verden. Derfor er det en logisk utvikling at det såkalte konventet ved dets leder Giscard d´Estaings har foreslått ny grunnlov med mål om Europas Forente Stater. Grunnloven vedtas i desember i Roma. Det betyr felles utenriks- og forsvarspolitikk med felles hær som blir en maktfaktor mot den tredje verden. Vi vil se en antidemokratisk statsdannelse med korporative trekk.5. For Norges del er det viktigste for opinionen om vi får mer innflytelse med medlemskap enn EØS og aller helst handelsavtale.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn