«Den kubanske revolusjonen er mislykket, Cuba er et håpløst tilfelle. Den evige leder Fidel Castro er sjuk og lider av et maktkompleks. Han og regimet hans vil snart falle sammen. Demokrati og et fritt marked vil komme tilbake og gjøre kubanerne lykkelige igjen.»Dette var de konvensjonelle medienes melding til femtiårsjubileet for angrepet på Fort Moncada, den militære garnisonen i Santiago de Cuba 26. april 1953, ledet av 26 år gamle Fidel Castro. The Economist hevdet 2. august 2003 at Fidel «i økende grad likner på en karribisk kong Lear. Etter å ha overlevd mange av fiendene sine, har han det travelt med å finne nye. Kanskje det var grunnen til at det ikke var mye igjen å feire, annet enn at han har overlevd.»Sjeldent frihet«Mange fattige kubanere tjente på den radikale egalitarismen til Castros revolusjon, særlig gjennom det som ble oppnådd i helse- og skolesektoren. Barnedødeligheten er den laveste i Latin-Amerika, og kan sammenliknes med USAs. Disse fordelene kostet likevel mye, både i form av tap av 'menneskelig' frihet og i sovjetiske subsidier,» fortsetter The Economist.