En historieløs ung mann mente tidligere i sommer at mediene drev heksejakt mot AKP. Formålet med denne oppladningen til høstens elgjakt skulle være å tvinge fanklubben til Pol Pot til å angre. Men det vil de ikke. De har jo ikke noe å angre? At folk flest er uenige kan de heller ikke forstå. Her må noen ha lurt folk(et), for de kan da vel aldri ha tenkt slike tanker på egen hand? Denne manglende evnen til anger og sjølkritikk er en politisk tragedie. For hva kunne ikke ha kommet ut av en oppriktig anger fra disse personene som har satt seg i hodet å redde oss undertrykte? De kunne til og med fått noen ekte nye medlemmer. Ikke bare forhenværende medlemmer som melder seg inn på nytt. Skjønt det siste er sikkert minst farlig. Faren for at nye ideer skal snike seg inn på partimøtene reduseres jo kraftig. Og etterpå er det sjølkritikk og dans.