Kjærligheten, en varig flørt?

Morten Auklend

Rønnaug KleivaIngen reell fare, romanSamlaget 2003Gift mann møter ny kvinne, gift mann forelsker seg i den nye kvinnen, kvinnen aksepterer status som den andre kvinnen, mann velger å bli hos kone (men glemmer ikke sin forsmådde flamme)? Slik kan Rønnaug Kleivas nye roman oppsummeres. Plottet kan høres svært streit ut, konflikten mellom mannen og hans to kvinner likeså, og utgangen av romanen er? vel, alle kan ikke gjøre som Ibsens Nora. Men mellom blødme-erotikk og lite uttrykksfulle refleksjoner finnes det interessante implikasjoner. Også rent litterært.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Lees siste ord

Frode Rønning

Det var en desillusjonert bondeleder som i august formidlet sine tanker om WTO til et koreansk tidsskrift:? Jeg er en bonde på 56 år fra Sør-Korea som har slitt med å løse problemene våre, men som har mislyktes, i likhet med bonde-ledere andre steder, skreiv Lee Kyoung-Hae i et landbruksmagasin, ifølge The Guardian.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Allianse på valdagen

Hans Ebbing

Mandag er det valdag. 3. september hadde Arne Rolijordet, Oslo RV, ein kronikk i Klassekampen om «sosialdemokratenes fallitt» og alliansepolitikk på venstresida i den aktuelle situasjonen. Marknadsliberalismen er på offensiven medan sosialdemokratiet er i oppløysing og resten av venstresida har nok med å forsvare dei velferdsordningane som i stor grad er resultat av den sosialdemokratske politikken. Han erkjenner at det sosialdemokratiske prosjektet «er kommet til veis ende». Det er «en historiens ironi» at «vi (= de revolusjonære) står sammen i en innbitt forsvarskamp for det som er oppnådd, men som nå kan ryke, fordi den rå kapitalismen er tilbake i opprinnelig form. Etter min oppfatning deler kommunistene og de revolusjonære skjebnefellesskap med sosialdemokratene. Også vårt prosjekt har spilt fallitt». Han konkluderer med at RV bør støtte eit valsamarbeid for eit nytt byråd – noko Oslo RV alt har gjort. Og ikkje berre det: «Vi bør snakke sammen om mer enn den daglige forsvarskampen. Et oppgjør med globaliseringa og marknadsliberalismen avhenger av en troverdig visjon for et nytt samfunn.» Heilt i tråd med denne tankegangen har SV i Bergen (og andre stader) arbeidd for ein slik allianse gjennom dei lokale avdelingane i LO. I Bergen har RV seks til åtte prosent av røystene og burde derfor vere å rekne med i oppdemminga mot høgrekreftene. Ein kombinasjon av bypatriotisme, populisme og marknadsliberalisme gjer dei svært destruktive. (Jamfør det lokale Berlusconi-syndromet kring den erkebergenske kaffebaronen Herman Friele: «Forza Italia!» = «Få fart på Bergen!») Men RV Bergen har sagt nei. Partiet vil ikkje «gå arm i arm» med Ap som har lagt ned lokale kjøkken i sjukeheimar og so bortetter. Kva er det som gjer situasjonen i Bergen så ulik situasjonen i Oslo at RV i dei to byane fell ned på ulik alliansestrategi? Den einaste skilnaden er at Oslo har eit høgrebyråd, som det er viktig for RV, SV og Ap å kaste, medan det i Bergen er stor fare for å få eit – som truleg vil bli endå verre – sidan Høgre og Frp kan få fleirtal åleine. Viss RV Bergen kan lære av erfaringar frå den andre sida av dei sju fjella, burde konklusjonen vere at nettopp av denne grunn er det viktig å bygge ein venstreside-allianse i Bergen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn