11. september 2001: du sitter foran fjernsynet og ser USA bli terrorangrepet. New York og Washington. Av en eller annen grunn slenger du en teip i videospilleren og tar opp nyhetssendingene utover. De første er forholdsvis kaotiske. Tilfeldige bilder fra katastrofeområdene. Uferdige kommentarer. Eksplosjoner. Ruiner. Røyk og tåkehav. Bleke nyhetsopplesere. Folk som stuper fra flere hundre meter oppe i tvillingtårnene. Stuper fra en sikker død til en annen. Stemmer bak amatørkameraene som sier: Oh, my God! Oh, my God! Og du blir redd foran fjernsynet. Du føler deg sårbar og forsvarsløs. Skal det skje mer? Er det planlagt mer?