Skolevalg er en spesiell øvelse, og oppslutning på enkeltskoler og fylker har nær sammenheng med hvor dyktige folk partiene har til å representere seg på valgmøtene. Partier med sterke ungdomsorganisasjoner har en klar fordel. Forskjellen mellom å stille med en god eller dårlig representant kan være som mellom himmel og helvete. Årets skolevalg bekrefter inntrykkene fra meningsmålingene. Fremskrittspartiet har valgvinden i ryggen, mens Kristelig Folkeparti, Høyre og Rød Valgallianse sliter. SV og Ap står omtrent på stedet hvil, mens Senterpartiet styrker seg i skyggen av de større partiene. I Nord-Trøndelag sanket partiet (som aldri har vært bygd for skolevalg) solide 26,3 prosent, en framgang på 12 prosentpoeng fra valget for fire år siden. Fremskrittspartiets framgang er bred og jevn over hele landet, med en spesielt stor økning i de tidligere sterke Ap-fylkene Østfold, Oppland og Buskerud, i tillegg til Rogaland, der ytre høyre alltid har hatt gode vekstvilkår. SV gjør det stort sett jevnt bra over hele landet, men med en helt spesiell sterk posisjon i Troms, Sør-Trøndelag, Nordland og Oslo. RV svekkes noe på landsbasis, med unntak for Oslo og Finnmark. I det nordligste fylket fikk partiet et sluttresultat på solide 9,1 prosent. Det snakkes om et venstreradikalt oppsving blant yngre folk. Fremskrittsparties sterke stilling blant elever på de videregående skolene kan være et bud om at det inntrykket er feil. Vi tror likevel det er en forhastet konklusjon. Framgang for Frp blant ungdom som ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av politikk, kan godt kombineres med et radikalt oppsving blant de mest samfunnsengasjerte. 1970-tallet, som regnes som det store røde tiåret, var også høyrebølgens tiår med gode vekstvilkår for Unge Høyre. Som så ofte før kan én tendens dekke en annen.