Fra Snåsa til Cancun
- Rammebetingelser er et av valgkampens moteord. På hvert nes i landet finnes en eller annen lokal næringslivsleder som krever en tunnel eller litt mer budsjettdisiplin i Rådhuset. For å bedre næringslivets rammebetingelser. Demokratiets rammebetingelser er det færre som snakker om. I Erna-land kan alle de som har levende visjoner for lokalsamfunnet sitt stikkes hull på med beskyldninger om penger av luft. Nå skal lokalpolitikernes oppgave være å administrere nedskjæringer, og hvis du foreslår et krafttak for skolene i bygda kan den lokale Høyre-høvdingen smile overbærende og slå fast at «noen har jo penger til alt». I sitt første statsbudsjett beregnet Bondevik-regjeringen at med dens politikk skulle det private forbruket i Norge øke syv ganger mer enn det offentlige. Siden tidlig på 1990-tallet har offentlig sektors andel av BNP sunket fra over 50 prosent til rundt 40. Dette er lokaldemokratiets tvangstrøye. Heldigvis kan også demokratiets rammebetingelser endres. Stortingsvalget om to år er den mest opplagte anledningen. Men de som skal lage framtidige kommunebudsjetter i Norge bør også kaste et blikk til Cancun. I den mexicanske feriebyen har Verdens Handelsorganisasjon ministerkonferanse i dagene før vi har lokalvalg i Norge. I løpet av fem hektiske septemberdager vil det bli avgjort om WTO skal utvides med en rekke nye avtaleområder. Hvis verdens land blir forpliktet til enda flere detaljerte avtaler om markedsretting av sin økonomi svekkes mulighetene for demokratisk styring. Enda mer konkurranse betyr mer fokus på kapitalens rammebetingelser og mindre på demokratiets. Det er derfor en sammenheng mellom norsk kommuneøkonomi og forhandlingene om frihandel i Mexico. USA og EU har en klar agenda i Cancun. De ønsker en såkalt bred ny forhandlingsrunde, hvor det blant annet skal lages avtaler om regler for investeringer, konkurranse og «åpenhet» i offentlige innkjøp. Samtidig vil de koble disse nye temaene med pågående forhandlinger på blant annet landbruk og tjenester. I tjenesteforhandlingene er Norge allerede i gang med å selge ut våre framtidige muligheter til å beskytte alt fra lokal infrastruktur til utdanningstjenester fra internasjonal konkurranse. Med en investeringsavtale vil medlemslandenes muligheter til å beskytte utviklingen av eget næringsliv i stor grad forsvinne. På landbruksområdet er Norge selvsagt svært dårlig rustet for å delta i internasjonal konkurranse. Verken for oss eller verdens fattige er frihandel med mat noen god idé. Men med Høyre ved det norske forhandlingsroret er det liten grunn til å tro at verken velferdsstaten eller norske bønder vil bli særlig effektivt forsvart av den norske delegasjonen i Cancun. Tvert imot har regjeringen sikret seg støtte fra Stortingsflertallet for en posisjon som ligger tett opp til USA og EU på flere forhandlingsområder. Vi som ønsker oss et annet resultat fra Cancun enn en ny bred forhandlingsrunde må sette vår lit til de tusener av demonstranter som har varslet sin ankomst til ministerkonferansen, og til representantene for de mange u-land som er kritiske til en utvidelse av WTOs ansvarsområder og myndighet. Med India i spissen sikret disse landene seg en formulering i sluttdokumentet fra forrige ministerkonferanse hvor det heter at nye forhandlinger bare skal settes i gang hvis det er «eksplisitt konsensus» om dette i Cancun. Derfor mobiliseres det nå verden over for å oppmuntre India og andre u-land til å stå imot presset for å oppnå slik konsensus. Vi som i disse dager går på gater og torg for å mobilisere folk til å stemme høyresiden ut av rådhusene 15. september bør sende noen vennlige tanker til dem som går i gatene i Mexico for å utfordre den globale markedsliberalismen. Det handler nemlig litt om Snåsa i Cancun også. Audun Lysbakken er Stortingsrepresentant (SV).
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn