Lyger du, Lundberg?

Jeg skal ikke lyge og si at jeg har lest den svenske poeten Kristian Lundberg siden han debuterte i 1991 med diktsamlinga «Genom september». Jeg skal heller ikke påstå at jeg kjenner forfatterskapet hans godt, men jeg tør påstå at han har blitt bedre med åra og at de tre siste utgivelsene hans «Om det är osynligt så fånga det med öppna händer» (2001, omtalt i Klassekampen for ei uke siden), «Den som inte talar er död» (2003) og «Hardcore» (2003) er de mest spennende han har levert. Ting tar tid, som vi alle vet, også det å bli en god poet. Det ser ut som Lundberg er i ferd med å bli det nå, i ferd med å finne ut hvorfor han våkner om natten eller tidlig, tidlig på dagen for å skrive.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen