Livet konkurranseutsettes og privatiseres, og økt konkurranse blir gjeldende på stadig flere områder. Konkurranseutsetting av besteforeldre er gammelt nytt. Av nyere dato er NSBs togstrekninger. På mange arbeidsplasser oppleves også økt konkurranse som følge av økt internasjonal handel. Venstresida kan gis mesteparten av æren for at konkurranse i det hele tatt diskuteres. Fordi graden og omfanget av konkurranse stadig blir sterkere, mener jeg debatten av begrepet bør inngå som en del av en større og mer omfattende tenking rundt hvilken rolle det offentlige bør inneha. Målsettingen for debatten bør være å komme fram til en bevisstgjøring om det offentliges oppgaver i samfunnet, om når det offentlige bør framstå som en aktiv aktør og ta styring, og når det offentlige ikke bør gjøre det. Jeg tror en slik bevisstgjøring kan gi gevinster. Hvor er i dag den røde tråden i holdningen til konkurranse, konkurranseutsetting og privatisering? En helhetlig tenking kan gi et stødigere grunnlag for forlik partier i mellom og ikke minst gi bedre økonomisk styring. En klartenkthet kan således bidra til at folk ser forskjell på høyre og venstre. I samfunnsøkonomien reduseres ofte problemstillingen om konkurranse, konkurranseutsetting og privatisering til spørsmålet; hvilke betingelser bør ligge til grunn for offentlig inngripen og styring? Det er mange spørsmål og problemstillinger som kan benyttes. For eksempel kan det være interessant å se på:1) Er det enkelte områder hvor markedets private aktører selv finner de beste løsningene, og på hvilke områder er dette? Når er det motsatt, slik at det offentlige enten bør regulere eller påta seg ansvaret for produksjon og forvaltning?2) Når og hvor oppstår det for hard konkurranse og hva bør man gjøre med dette?3) På hvilke områder er det riktig å kreve bedriftsøkonomisk lønnsomhet og hvorfor?4) Hvilke områder behøver ikke tilfredsstille krav til bedriftsøkonomisk lønnsomhet og hvorfor er det slik?