I vår ga Cappelen oss «Pure Popmusicbaby» av Gaute Bie, i høst gir Gyldendal ut «Pornopung» av Mads Larsen. Begge bøkene har fått og får mye oppmerksomhet i mediene. Begge har også blitt avvist av mindre forlag (Larsen også etter sigende av Cappelen) og vi spør hvorfor. Hvorfor gir de store forlagene ut bøker som de små refuserer? Har det noe med den typen bøker det er? Er det slik at de store lar seg forlede av det potensielt spektakulære ved en utgivelse, som regel en debut? Ser de forbi kravene til litterær kvalitet når mediemulighetene blir for åpenbare og for mange? Kan mediesalgbarhet og debutantens eventuelle villighet til å gå all the way være nok til standardkontrakt og utgivelse? Eller sagt på en annen måte: hvorfor er Mads Larsen avbildet naken i fredagsDagbladet?