**Jeg husker ett bilde fra en gammel Donald Duck-historie. Etter nok en erfaring med forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) dukker bildet opp på nytt: en grønn pengeseddel det var bundet en strikk i. Trikset var at seddelen skulle brukes som betaling igjen og igjen.24-25. juli hadde hovedrådet i WTO sitt nest siste møte før ministermøtet i Mexico i september. Det ble diskutert hva som skulle endelig besluttes i Mexico når ministrene møtes. Siden forrige ministermøte i Qatar i 2001 har alle tidsfrister for å komme til enighet blitt brutt, og lite har kommet ut av de rundt 6000 møtene som har vært. En avgjørende grunn er nettopp «den grønne seddelen med strikk». De som har fulgt WTO de siste årene, vil huske tvisten om Sør Afrika som ikke fikk produsere billige medisiner til sine aidssyke. Landet ble hindret av medisingiganten Glaxo Welcome, som hadde patent på medisinene. Patentavtalen i WTO ble brukt mot Sør-Afrika, til tross for at avtalen inneholder muligheter for å gjøre nettopp som landet hadde tenkt. Den grønne seddelen ble brukt første gang under forhandlingene som var grunnlaget for WTO. De rike land ønsket seg en global patentavtale i WTO, på tross av den ikke hører inne i WTO som handler om å redusere handelshindere. Utviklingslandene var veldig imot. De hevdet at det ville hindre teknologioverføring og industriell utvikling for dem. Under sterkt press og lovnad om markedsadgang ble avtalen med. Da hadde utviklingslandene først kjempet seg til klausulen om tvangslisensering, og at hele avtalen skulle evalueres etter 5 år (i 2000). Da ministrene møttes i WTO i 2001 ble den grønne seddelen brukt for andre gang. Ministrene ble enig om at intet i patentavtalen skulle hindre fattige lands rett og plikt til å sikre livsviktige medisiner for egen befolkning. En selvfølgelighet ble solgt som en viktig seier for utviklingslandene. Det var i realiteten intet mer enn en bekreftelse på at alle land kunne bruke patentavtalen slik USA har gjort hele tiden. Men det var et lite tillegg som var nytt: WTO skulle til Mexico-møtet i 2003 finne ut hvordan en skulle løse situasjoner der land ikke selv hadde farmasøytisk industri. En var altså enige om prinsippet, men skulle finne en faktisk avtaletekst. Seieren ble balansert mot viktige seire for rike land. For eksempel ble det på tross av motstand fra mange u-land, til slutt vedtatt at en skulle forhandle om hvordan en eventuell investeringsavtale under WTO skulle se ut, samt en rekke andre seire for i-landene. Nå ligger saken igjen på bordet. USA blokkerer for endelig vedtak av en tekst som andre land er enige om. En ministerdeklarasjon i WTO forhandles slik at det skal se ut som at alle får litt. Når patent og helse nå ligger inne igjen, så kan en eventuell enighet bli en del av hestehandelen på nytt. For tredje gang kan den grønne seddelen bli brukt.