Siden det er så mange som nevner Dag Solstads roman «Arild Asnes, 1970» for tiden, vil jeg fortelle hva jeg synes – og syntes – om denne kanoniserte romanen. Jeg mener: Sånn som det ser ut nå, er jo denne boka viktigere enn noe annet. Mange unge forfattere bruker den som ansats for det de skriver og tenker – bl.a. debutanten Mattis Øybø og Henrik Langeland. Aslak Sira Myhre har brukt den i sin artikkel i «Arr» om at venstreradikale folk må lære seg å snakke til vanlige folk, noe jeg ikke kan skjønne at det har blitt så mye styr over. Det er klart de må det! Bendik Wold diskuterte den i en artikkel i Klassekampen 19. juli. Ja, i det hele tatt. Jeg synes det går i «Arild Asnes» over alt nå. Man kan snart ikke åpne en norsk avis uten å lese om «Arild Asnes». Så derfor vil jeg komme med min Arild Asnes, som en replikk til de kryssende debattene.