Cathrine Grøndahl er jurist og forfatter. Hun gav tidligere i år ut diktsamlingen "Lovsang". "Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium" (NT, 2.Tess.1:8). Bibelen presenterer en gud som jevnlig tordner ut av skyer og brennende busker for å ta hevn over sitt ulydige folk. Når Gud ikke kan styre sitt raseri, hvordan kan vi? All fornuft og litteratur tilsier at vi bør beherske oss. Hevnen er en naturkraft som river ned alt, både for den som hevner og blir hevnet. Alle dør i siste akt i "Hamlet", og ingen går lykkelige hjem fra "Café Opera" i Carina Rydbergs "Den högsta kasten", for å nevne to sentrale epos om temaet. Hevnen er nesten alltid tragisk i skjønnlitteraturen, men historiene om Guds hevn på sett og vis ender godt. Moralen synes å være at hevnen er forbeholdt de allmektige, mens vi alminnelige hevngjerrige må lære ydmykhet. Vi må klare å leve med verdens iboende, urettferdige faenskap. De store, rettferdige hevnerne er guder, superhelter fra filmer og tegneserier og aktørene i et statlig strafferettsapparat. De tar igjen på våre vegne og lar rettferdigheten skje fyllest. Det kjennes bare ikke som en hevn for den krenkelsen som raser rundt i kroppen og krever et voldsomt fysisk uttrykk: Han kommer med flammende ild og tar hevn!