* Jeg gikk på barneskole i nabobygget til Mjellem & Karlsens verft på Møhlenpris. Når vi kom på skolen om morgenen var arbeidet allerede i gang, og når vi spilte fotball på idrettsplassen om kvelden glimtet det fortsatt fra verkstedhallen over gaten. Carl Fredrik Seim dukket først opp på Møhlenpris en sommerdag i fjor, med budskap om konkurs. 411 mann mistet jobben, bare fem uker etter at Seim hadde overtatt Bergens eldste verft. Likevel var det ikke før han ble møtt av en velkomstkomité fra Hordaland politikammer på Flesland sist lørdag at Mjellem-saken ble en nasjonal mediebegivenhet. Om Carl Fredrik Seim er skyldig etter politiets siktelse om økonomisk utroskap eller ikke, er opp til etterforskerne å ta stilling til. I bergensernes øyne har han hele tiden vært skyldig i å undergrave noen av de siste industriarbeidsplassene i et bysamfunn hvor arbeidsledigheten øker. At Seims overtakelse av Mjellem & Karlsen-gruppen var et spekulativt oppkjøp med siktemål om å slakte verftet for å utnytte en av byens mest attraktive tomter på annet vis er det i dag få som tviler på. Slikt blir man verken siktet eller dømt for i et kapitalistisk samfunn, men ærerikt var det heller ikke før politiet dukket opp. Sammen med sin partner, tidligere ordfører i Bergen, Bengt Martin Olsen, gjorde Grete Knudsen gode penger på oppkjøpet av Mjellem & Karlsen. Jobben var å finne egnet mannskap for ledelsen av Seims nye selskaper. Ifølge Knudsens uttalelser til Nettavisen tidligere denne uken kan hun og Olsen ikke lastes for noe. De hadde nemlig ikke noe med økonomien i overtakelsen eller selskapet å gjøre. De fant altså ingen grunn til å spørre om hvem og hva de arbeidet for, deres råd og gode navn var til salgs uansett. Heller ikke Knudsens etterfølger Ansgar Gabrielsen har grunn til å være stolt av sin rolle i Mjellem-affæren. Da Seims selskap Njari Holding overtok Mjellem & Karlsen ble det sendt en søknad til Næringsdepartementet om godkjenning av ervervet. Her forpliktet de nye eierne seg svart på hvitt til å drive verftsvirksomheten videre. En slik åpenbar feilinformasjon kunne selvsagt gitt statsråden grunnlag for å engasjere seg i saken. På SVs vegne ba jeg gjentatte ganger i Stortinget om at næringsministeren måtte kalle Seim inn på teppet. Det var som å snakke til veggen.