Mens jeg satt ved bordet på denne restauranten, som bare selger stekt kjøtt og vin, mens jeg satt der og drakk av en grønn vinflaske uten etikett, kom jeg til å betrakte en flue som vasket hendene sine. Du har helt sikkert sett det selv, en flue med gud vet hvor mange ben, som setter seg ned på bakenden sin og pusser de to hendene mot hverandre. Eller kanskje er det forbena, jeg vet ikke. For å vite sånt, må man kjenne til fluer som noe annet enn den betydningen de har i vår menneskeverden. I vår menneskeverden er fluer en plage. Summingen fra en flue er mer enerverende enn den verste trafikkstøy. Den angriper syltetøyet, desserten, den suger seg fast i armen og forsyner seg av blodet ditt, den er ikke der den var før. Den er uberegnelig, vimsete, masete og , dessuten, tenk om den fluen du spiste i nøden, vendte deg ryggen. Det er nesten det verste. Du nedlater deg til å spise den, til å ville spise den. Du gaper opp – for greit nok, det er det du har å spise, og så finner den ut at nei, tenk, den vil ikke ydmykes. Den orker ikke å ende sitt liv i ditt svelg, i din mage, i dine tarmer – av ren takknemlighet over at du ville ha den. Den tenker at nei, så faen og flyr videre – bort fra den åpne munnen din. Kanskje det er nettopp denne fluen som jeg nå ser sitte og vaske hendene sine. Jeg ser at den pusser og pusser, gnir og vender og vrir disse to, eller er det fire, hendene – eller er det forbena – mot hverandre. Ingenting høres. De tynne hendene – eller forbena, sees så vidt. Om det er hender eller ben du ser, hvordan skal du vite det Barn har moret seg med å nappe bena av fluer, de har moret seg kostelig ved synet av en flue som halter. Helt til de har blitt oppmerksomme på at jo, fluene har vinger også. De kunne fly bort fra barnetorturistene. Neste gang disse barna ser en flue, vet de det og kan nappe bort vingene også.Du ser bare denne dypt konsentrerte aktiviteten ved den grønne vinflasken hvis du ser. Fluen er helt tydelig i sin egen verden. Den sitter der og pusser og vasker seg med usynlig vann med bakenden på den hvite duken, rett ved den grønne vinflasken. Den later som om den ikke ser deg.