I Klassekampen sist uke gikk Bjørn Hatterud ut i avisa («Overfladisk homokultur», 26.06.03) og kritiserte homokulturen på en rekke, ganske så treffende, punkter. Homoutesteder er som alle andre utesteder preget av rus og konformitet, ja til og med drikker kanskje lesber og homser mer enn heterojenta eller -gutten i gata. Det er også tilfelle at unge homser blir utsatt for mer seksuell trakassering og slankepress enn sine heteroseksuelle brødre. Så langt er jeg enig med Hatterud. Hatterud advarer mot å tro at «feiring av innbilte felles verdier nødvendigvis har en positv effekt» Han mener at den årlige homoparaden gjør mer skade enn den virker frigjørende. For meg har paraden vært en utrolig opplevelse. Den viste meg at vi er mange, vi er mange som elsker noen av samme kjønn og at vi er ikke redde for å vise oss frem! Følelsen kan kanskje sammenliknes med den følelsen en liten radikaler fra Narvik fikk da han gikk sammen med 20 000 andre mot Verdensbanken i juni 2002. Jeg mener at homoparden er en viktig del av homokulturen, det er feiringen av starten på homokampen – Stonewall opprøret. En av drag-artistene under årets homoparade hadde en plakat hvor det sto «Stæsj er politikk!» Han har rett, stæsj er politikk, når det symbolisere annerledeshet.