Det er noe jeg må si med det samme: jeg har veldig gode venner i Oslo, kanskje de beste jeg har i dag. Dog er sannheten viktigere, og den er følgende: Jeg ble invitert til å holde foredrag i det berømte Nobelinstituttet. Alt var arrangert av den norske Tsjetsjenia-komiteen. Jeg snakket i en time, og jeg svarte på spørsmål i to. De fleste mistet fort interessen og forlot auditoriet. De som ble igjen var noen studenter, noen som arbeider i Norge og flyktninger fra Tsjetsjenia.