– Uten å henfalle til patetisk homo ludens-prat; det er jo pussig at forfatterne, som er både følelsesnære og lekne, alltid skal snakke nedlatende om strender. I stedet sitter de i den kjølige distingverte og distanserte skyggen og våger ikke så mye som en storetå i vannet. Forfatterne lar ikke engang romankarakterene nedsenke i vann, med mindre det er snakk om drukning. Ganske trist, egentlig, sier Tove Nilsen.