Tirsdag morgen tok jeg det velkjente knappespranget. Jeg hadde akkurat skrudd på radio for å høre morgennyhetene, og våkna til de sinnsyke hendelsene i et gravkapell i Skien. Tror det var en kirkeverge som savna alarmer i kapellene og bårehusene. Jeg mener ikke å si at språket overskygga de forferdelige hendelsene, men jeg er altså så dritlei dette fokuset at jeg stadig oftere tar meg i å finne av-knappen i et helvetes tempo. Jeg orker ikke mer.