En verkebyll
- «Dette er rett og slett dårlig håndtverk». Uttalelsen stammer fra Senterpartiets leder Åslaug Haga. Kritikken gjelder den norske regjeringens rolle i forhandlingene om en ny EØS-avtale fra og med mai neste år. Saken er at regjeringen, etter at Polen før påske blokkerte forhandlingene, lente seg tilbake og overlot til EU-kommisjonen å ordne opp istedet for å utnytte situasjonen og presse på for en bedre avtale. Det er all grunn til å stille spørsmål ved regjeringens rolle i forhandlingene, og det er lett å slutte seg til kritikken fra Haga. Som om avtalen ikke var dårlig nok for Norge fra før, og selv om detaljene i avtalen ikke er offentlige, tyder alt på at dette ikke har blitt en særlig god avtale for Norge. I en situasjon der EØS-avtalen blir kritisert fra stadig flere hold, velger regjeringen å ikke offentliggjøre hele avtalen. Dette føyer seg dessverre inn i en lang tradisjon for hemmelighold rundt avtalen. EØS-avtalen karakteriserer med rette som en husmannskontrakt som legger store føringer for norsk politikk, og det burde derfor være en selvfølge at avtaleutkastet offentliggjøres før regjeringen setter sitt godkjentstempel på det. Ved å ikke offentliggjøre avtaleutkastet gjør regjeringen det umulig å få en offentlig debatt rundt en omstridt avtale før den blir godkjent. Dette er en skam. Nei til EUs Dag Seierstad har karakterisert EØS-avtalen som en «verkebyll i norsk politikk». Det er en treffende karakteristikk. Det er vanskelig å skulle se noen god grunn til å holde på avtalen, og den nye avtalen gjør det ikke mindre viktig å reise en debatt om alternativer. For det er ingen tvil om at det finnes alternativer, selv om den norske regjeringen i sin iver etter å få på plass avtalen oppfører seg som om det motsatte skulle være tilfelle.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn