Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Feminisme som dameroman

Jane AustenStolthet og fordom,romanTil norsk ved Merete AlfsenAschehoug, 2003«Det er en allment anerkjent sannhet at en ungkar i besittelse av en pen formue, nødvendigvis trenger en kone.»Slik lyd den kjende opninga på Jane Austens Stolthet og fordom i den nye omsetjinga til Merete Alfsen. Med denne har Alfsen omsett alle dei store romanane til Austen. Og med opningsformuleringa slår Austen presist an den – både subtile og openlyse – ironiske tonen i romanen, så vel som det tematiske innhaldet både i denne boka og i forfattarskapen som heilskap. Prestedottera Jane Austen (1775-1817) skreiv om kvinneliv blant den lågare landadelen og det framveksande småbyborgarskapet i England kring 1800, og her kvilte kvinner sin økonomiske tryggleik og deira relative livslukke på eit godt gifte. I Stolthet og fordom, som kom ut fyrste gong i 1813, blir dette sett på spissen, ved at dei fem systrene Bennet, som handlinga krinsar kring, alle er avhengige av å skaffa seg velståande ektemenn, sidan godset dei har vakse opp på vil gå i arv til faren sin næraste mannlege slektning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen