* 4. april var det 35 år siden Martin Luther King jr. ble skutt ned og drept på et hotell i Memphis. Året før, 3. april 1967, holdt han sin berømte tale mot krigen i Vietnam i Riverside Church i New York. King trakk forbindelsen mellom den rasistiske uretten i USA og USAs krigføring mot vietnameserne. «Den største leverandøren av vold i verden i dag [?] min egen regjering», sa King, noe som ble behørig registrert i FBI-hovedkvarteret til J. Edgar Hoover. 36 år etter har krigsmotstanden blitt organisert i svarte bydeler over hele USA fram mot 35-årsmarkeringen av drapet på King som myndighetene med høy sannsynlighet var innblandet i. Meningsmålingene viser at et flertall av USAs svarte amerikanere er mot krigen mot Irak, mens rundt 70 prosent av befolkningen i øvrig støtter Bushs krigstokt. 64 prosent de svarte amerikanerne var mot krigen i meningsmålinga til New York Times fra 26. mars. I en særegen byundersøkelse gikk 78 prosent av de svarte mot krigen. Mange uttrykte sympati med irakerne, som de mente ble utsatt for den samme rasismen de selv følte. Mange ga dessuten uttrykk for utilfredshet med at George W. Bush var president på grunn av valgmanipuleringa av afroamerikanske stemmer i Florida under «bror min», guvernør Jeb Bush. Rasismen har alltid stukket dypt i militæret, helt siden 1. verdenskrig da det ble satt opp egne svarte regiment. I 1941 ledet arbeiderlederen A. Philip Randolph en massedemonstrasjon, March on Washington, for arbeidsplasser og mot rasisme. Det fikk president Franklin Delano Roosevelt til å oppheve segregeringen i de væpnede styrkene samme dag som USA gikk inn i 2. verdenskrig. 26. juli 1948 beordret president Harry Truman full integrering i hæren – i tide for Korea-krigen i 1950, da svarte utgjorde 13 prosent av de amerikanske styrkene. 40 prosent av dem ble plassert i de fremste kampenhetene, hvilket førte til at de ble overrepresentert på taps- og skadelistene.