Erling Dokk Holm (EDH) kunne ikke ta stilling til hvorvidt han var for eller imot USAs krig mot Irak. I sitt innlegg (Klassekampen, 28. mars) unngår han behendig å svare på noen av de spørsmålene som skal rettferdiggjøre hans ikke-standpunkt. Dermed vet Klassekampens lesere fortsatt ikke hvilket standpunkt EDH har falt ned på når han skal måle ut krigens konsekvenser. Men det slår meg hvor få kriterier EDH opererer med til statsviter å være, når han skal ta stilling til kriger og invasjoner. Men uenigheten om Klassekampens dekning av Jugoslavia-krigene består likevel – ikke minst rettferdiggjøringa av Natos bombing i Bosnia-Hercegovina (BiH).La oss slå fast at militær makt virker. Vi har fått det demonstrert i Irak. USAs totale militære overlegenhet har blitt en bærebjelke i de nykonservatives utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er alene argument nok for å gå mot krigen i Irak. Og selvsagt var det åpenbare svakheter i Klassekampens dekking av Jugoslavia som en vil finne svakheter i vår dekning av Afghanistan og Irak. Uenigheten står imidlertid om politikken.