Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Fattig og syk – og dum

Eline Lønnå

Eline Lønnå * Den alltid slagferdige sosialmedisineren Per Fugelli slo til mot det som ser ut til å være et yndlingshatobjekt i Klassekampen i går, da han ble intervjuet om sukkerkampanjen til «verdens helseminister», Gro Harlem Brundtland i WHO.«Folk blir ikke friske og glade av å føle seg hundset og herjet med av helsemyndighetene.» Og: «[D]en elite som har hatt det hell, den lykke, å være i en livssituasjon der de har utdanning, penger og overskudd til å velge den sunne linjen blir vel rigid i sine krav om at alle skal være som dem».Folk blir syke av for mye sukker, dette er en like stor kamp som mot tobakken, mener Gro. De blir overvektige, får diabetes, ja lavere livskvalitet. Statistikken viser at hun har rett. Folk som spiser usunt og ikke rører seg nok, har større sjanse for å få diabetes enn andre. I de delene av befolkningen som scorer dårlig på utdanning, finnes det også en overdødelighet. Og folk som røyker har en betydelig overdødelighet. I Oslos østlige bydeler røyker nesten halvparten av alle menn på seksti, mens bare 20 prosent av deres jamnaldringer i ytre vestlige bydeler har samme lasten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Globalisering og ulikhet

Anders Skonhoft

Anders SkonhoftGlobalisering betyr økt sammenfletting av de enkelte lands økonomier og økt internasjonal arbeidsdeling. Et mye brukt mål er veksten i internasjonal handel (eksport og import), og handelen har vokst sterkt i etterkrigsperioden. Men det er ikke slik at handelen alltid har økt, den falt for eksempel i mellomkrigsperioden. Det er også vanlig å tro at USA og de andre store industrilandene alltid har vært tilhengere av globalisering og frihandel. Dette er ikke riktig. USA ble først tilhenger av frihandel etter at landet fikk bygd opp en sterk industriell basis. Industriell utvikling via stor beskyttelse (toll pluss høye transportkostnader) har vært hovedregelen for alle dagens rike land.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

«Den store tradisjonen»

Tor A. Åfarli

Redaktør Braanen skriv følgjande i Klassekampens leiarartikkel 12. april 2003: «I den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 – ført i pennen av Thomas Jefferson – står det We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal. Krigsmotstanderne representerer i dag denne store tradisjonen.»I 1776 skjedde det også andre ting på det territoriet som i dag er USA. I august vart til dømes fleire cherokeelandsbyar øydelagte av den amerikanske generalen Andrew Williamson, og i september vart cherokeeindianarane drivne mot Florida av soldatar under leiing av den same Williamson. To «små» hendingar i ei lang trakasseringshistorie før cherokeeindianarane møtte «die Endlösung» i 1838-39 på «the Trail of Tears» (Axelrod 1993: 143).Når det gjeld Thomas Jefferson, gav han indianarane valet mellom å bli utrydda frå jordas overflate eller fjerne seg «out of the Americans' way» (Stannard 1992: 120), og vidare i same stil meinte han (om indianarane) at regeringa måtte «pursue them to extermination, or drive them to new seats beyond our reach» (Stannard 1992: 240).Thomas Jefferson representerer dobbeltmoralens og hykleriets store tradisjon, der svulstige ord om fred, fridom, menneskerettar og demokrati går hand i hand med nådelaus og massiv vald mot dei menneska og samfunna som måtte stå i vegen for dei godene som makthavarane vil slå kloa i, om det no er land eller olje det dreier seg om. Dersom dagens krigsmotstandarar representerer same tradisjon som Thomas Jefferson, kan dei like gjerne la seg representere av George W. Bush, som heller ikkje er utan talent når det gjeld å ta fine ord i sin munn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn