Den amerikanske generalen Jay Garner startet i går arbeidet med å befeste okkupasjonen av Irak sammen med den britiske viseguvernør og generalmajor Tim Cross. Samtidig er motstanden mot okkupantmakten økende. Mandag samlet store folkemasser seg i Bagdads gater for å vise sin misnøye. Det er også oppstått uenighet mellom Bush-administrasjonens mest lojale støttespillere og okkupasjonsmakten. Problemstillingen er for øvrig vel kjent fra norsk okkupasjonshistorie. Opposisjonsleder Ahmed Chalabis mann ble ikke akseptert av amerikanerne som Bagdads nye guvernør. Irak har nå et enormt behov for ro, orden og opprydding. I dagens situasjon finnes det ikke noe annet alternativ enn at FN kommer inn i Irak, og alene overlates ansvaret for gjenoppbyggingen og innføring av demokrati i landet. Verden kan ikke akseptere at USA nå fester grepet og gir alle oppdrag til amerikanske selskap. Å gi kontrakten på 650 milioner dollar til selskapet Bechtel, var således en klar bekreftelse på hvordan Washington tenker seg Iraks framtid. Dette er utålelig både for irakerne og for verdenssamfunnet. Nå er det utenkelige i ferd med å bli normalisert. John Pilger siterer i en nylig publisert artikkel den amerikanske essayisten Edvard Herman som har skrevet at det er ekspertene og mainstream-medienes oppgave å normalisere det utenkelige. Pilger siterer Milan Kundera som skriver at folkets kamp mot makten samtidig er en kamp for hukommelsen mot forglemmelsen. John Pilger skriver: «Den usagte sannheten er at bak den blodige erobringen av Irak er det en erobring av oss alle: av våre tanker, vår menneskelighet og til syvende og sist vår selvrespekt. Hvis vi ikke sier eller gjør noe, er seieren over oss sikret».