Forrige innlegg handla om det vanskelige forholdet mellom det å være sosialist og seiler. Jeg drømmer egentlig om at vi kan forenes i en egen seilforening, en motvekt til Kongelig Norsk Seilforening (KNS). Jeg drømmer om en Republikansk Seilforening. Verken mer eller mindre. Jeg innser at det er langt fram, men situasjonen er faktisk ikke så helsvart i utgangspunktet. I tillegg til å ha et snobbete tilsnitt skal jeg nå avsløre for Klassekampens lesere noe som kanskje kommer som en overraskelse: sett fra én synsvinkel er seiling nemlig en svært demokratisk sport! Den har en regel som virker klasseutjevnende. En regel som gjør at den undertegnede adjunkten i sin 23 fots-turseiler faktisk kan konkurrere på like vilkår med forretningsadvokater og disponenter i sine svindyre havseilere. Hvordan er dette mulig? Jo, det finnes nemlig et handicapsystem. Og da tenker leseren naturligvis at dette er det samme som i golf, hvor dårlige golfere kan konkurrere med gode golfere fordi de får lov til å bruke flere slag per runde. Men nei, her er det ikke snakk om et golfhandicapsystem (som for øvrig er like dustete som resten av golfsporten – handicapsystemet her fungerer litt som bedriftsskirennenes idealtid, ikke sant?), her er det snakk om å kompensere for båtens fartspotensiale, altså straffes borgerskapet tidsmessig dersom de har raskere og dyrere båter! Genialt! Måten dette gjøres på er at båten måles, i tillegg bygger systemet på et omfattende statistisk resultatmateriale fra diverse regattaer. Hver båt blir deretter utstyrt med et målebrev og et LYS-tall. Dette tallet indikerer hvor stor tidskorrigering båtens resultater skal omregnes i forhold til. Det betyr altså at min båt, som naturligvis kommer ut med et mye lavere LYS-tall enn en førti fots havseiler, får trukket fra tid, mens havseileren får lagt til tid. Ideelt sett skal dette bli helt matematisk rettferdig. Det betyr igjen at dersom jeg og mitt mannskap er usedvanlig dyktige seilere så kan vi faktisk slå Rosencrantz von Nielsen og de andre guttene i KNS. Fristende ikke sant! Men det betinger at venstresida tar seiling på alvor! For 15-20.000 kroner kan man få kjøpt en brukt seilbåt med overbygget dekk. Melder du deg deretter inn i en seilforening så kan du delta i regattaer. Direkte sportslig kamp mot borgerskapet. Klassekamp på fjorden! Men den beste grunnen til å anskaffe en liten seilbåt er selvfølgelig å nyte den friheten som fjorden gir, den friheten vi politiske bevisste mennesker alltid har lengta mot og som vi, selv i denne tida, i dette samfunnet, kan oppleve i korte øyeblikk. Den friheten som ligger i å seile naken sammen med den man er glad i midtfjords i juli, eller en stille nattseilas med spinnaker mens barna sover fredfullt under dekk. Eller å krysse nedover Vestfold-kysten i liten kuling med stormfokk, klissblaut og lykkelig. Da føler man en grenseløs frihetsfølelse som man gjerne vil ta med seg på land når man fortøyer. Og drømmer om ei ny tid (selv om fjell og alt det andre består) hvor det blir like fint å arbeide som å – seile!