Debatter og aktualitetsprogrammer på fjernsyn er kjedelige greier – det synes i hvert fall de som lager programkonseptene. Derfor peprer de «Holmgang», «Standpunkt og «RedaksjonEN» med mer eller mindre fantasifulle avstemminger. Nytt av året er også «tickere», der tekstmeldinger eller innringte kraftuttalelser fra «menigmann» ruller over skjermen. Her har en kombinasjon av teknologiske nyvinninger, påvirkning fra internett, underholdningskrav, profittjakt – det er mye penger å tjene på 800-numrene – og tabloid-fordummende tankeløshet skapt en uutholdelig tyntflytende journalistisk suppe. Brukt på den rette den måten kan slike ekstra-elementer bidra til å utvide tv-mediets muligheter, for eksempel ved bruk av nyhetstickere – i Norge først brukt av TV 2 for å melde sportsresultater og børsnyheter. På nattestid ser vi funksjonelle resultater av dette ved at diverse chatte-konsepter kombineres med musikkvideoer, helt i tråd med målgruppas behov og interesser. Men når debatt- og aktualitetsprogrammer, som bør ha som mål å gi seerne mer innsikt i aktuelle samfunnsspørsmål, lar karakteristikker av debattantene – avsendt fra godstolen etter et par-tre pjoltere – gå mer eller mindre usensurert på lufta, bidrar det til å lamme og idiotisere debatten. I tillegg gir de hyppige avstemmingene til tider helt aparte utslag, åpenbart helt i strid med den folkemeningen programvertene insisterer på å representere. Den fatale feilen programskaperne gjør er å ikke stole på at innsiktsfulle debattprogrammer trekker seere. I stedet forvandler man dem til rene underholdningsparodier, der «temperatur», «stemning» og «nærhet» ? kombinert med en tilstrekkelig dose «letthet» ? er det sentrale poenget. Slik bidrar man til fordumming av den offentlige debatten.