Astrid smiler sukkersøtt fra en tannløs munn. Hun har fortsatt «storkebitt» i panna etter fødselen for fem uker siden. Lua har bestemor strikka. Sparkebuksa i ull er en gave fra tante. Jakka er arvegods. På svangerskapskontroll, på fødeavdelingen, i brosjyrer om graviditet, fødsel og spedbarn blir de vordende foreldre pepret full av utallige nødvendige og praktiske ting en trenger til den nyfødte. Et nisjeblad for gravide gir en utstyrsguide under tittelen «Ting du trenger». Her er badebalje, salver, stellebag, stellematte, rangle, nesesuger, tepper, dyne, uro, babycall, smokk, flasker, smekker og mere til. Summen av alt dette er nær 8500 kroner. Vogn, seng, bilsete, stol eller klær er ikke med i dette regnestykket. Til tross for at det er umulig å få informasjon om svangerskap og fødsler uten at noen forsøker å tappe lommeboka di maksimalt, har Astrids foreldre kun brukt i underkant av 1500 kroner på henne. Hvert år fødes mellom 5.500 og 6000 barn i Norge. Aldri ellers i året kommer så mange nye barn til verden som i mars og april. Babyer er stor forretning. Og sesongen er i full gang. Bare amming koster en formue. Den praktiske ammer har i dag ammepute, amme-bh, ammeinnleg, pumpe, poser til å fryse brystmelk i, brystskjold til å samle opp melk som siver fra en rennende pupp, sugekopper for å unngå såre brystvorter og ammegenser med luke midt på. Alt dette til den nette sum av 2115 kroner. Flasker, flaskekost, flaskestativ og lignende kommer i tillegg. Melka er fortsatt gratis.