På det første bildet hadde Khalid Shaikh Mohammed arabisk hodeplagg og digre briller. Først fikk vi se et vanlig passbilde, som ble blåst opp til det fylte hele tv-skjermen. Enda nærmere, til vi bare så de strenge, brune øynene hans gjennom de store brilleglassene. Så langsomt tilbake igjen til hele fjeset fylte skjermen, og så igjen zooming, nærmere, nærmere, nærmere. Alt mens nyhetsoppleseren fortalte med dyster røst at dette var bin Ladens nærmeste mann, og nå endelig fanget. Et så tett bilde presses inn i den sikkerhetssonen hver enkelt av oss har for hvor nær vi vil ha andre. Når sonen brytes føles det invaderende, og får oss til å forbinde ubehag med den vi ser.