Det er ikke med glede vi registrer at USAs president George Bush kommer på offisielt besøk til Norge. Vi skulle ønske at den norske staten holdt seg med andre venner. Bush er i dag verdens mektigste krigsherre og en reell trussel mot verdens folk. Det er direkte smakløst å jobbe for at Bush skal besøke Norge i en tid da han hisser til blodbad i Irak. Dessverre er Norge medlem av Nato og den norske regjeringa har ingen guts eller politisk vilje til å avvise besøk fra Bush. Dette gjør oppgaven til alle oss som er motstandere av en krig mot Irak bare større. Bush kommer til Norge i en tid da bombene allerede en god stund kan ha falt over irakiske sivile. Verden vil trolig være vitne til et blodbad som har møtt massiv motstand og som kommer i stand etter en ufattelig maktarroganse fra en supermakt på jakt etter hegemoni over verdens ressurser. Hvordan vil utenriksminister Jan Petersen og statsminister Kjell Magne Bondevik forholde seg til dette? Bush kommer til Norge i en presset situasjon der han trenger støtte fra regjeringer som den norske for en politikk som møter stor motstand. Petersen og Bondevik utfordres herved til å bruke besøket til å markere avsky mot Bush-administrasjonens arroganse overfor FN og USAs undergraving av internasjonale avtaler. Det er imidlertid grunn til å mistenke at dette ikke vil skje, at den klebrige serviliteten tar overhånd og at besøket oppfattes som en vennskapserklæring og norsk aksept for USAs politikk. Det er nok å se tilbake på besøket fra USAs daværende president Bill Clinton. Mens den irakiske sivilbefolkningen utsettes for overgrep reiser Bush på en signingsferd der han vil søke støtte for sin politikk. Det er derfor med glede vi registrerer at det varsles planer for demonstrasjoner under statsbesøket og vi oppfordrer herved alle til å delta i protestene mot Bush. La besøket bli brukt til å gi Bush en klar melding om at vi ikke ønsker noen krig i Irak. At vi ikke ønsker en supermakt med selvutnevnt rett til å ta seg til rette hvor og når de vil.