Tidligere LO-leder Yngve Hågensen fyrte før helgen av en kraftsalve mot Statoil, selskapet der han fram til 1999 var styremedlem. «Jeg er sjokkert over at Statoil holder selskaper og ansatte for narr», sa Hågensen til Dagens Næringsliv. Saken gjaldt tildelingen av kontrakt for Snøhvit-utbyggingen til spanske Dragados. I forbindelse med milliardkontrakten har Olje- og energidepartementet avvist at de kan gripe inn mot Statoil. Selskapet er delprivatisert og sendt på børs. Det er markedets lover som gjelder. Regjeringen melder altså at den ikke kan gripe inn selv om staten fremdeles eier 80 prosent av selskapet, det er hensynet til de 20 prosentene som gjelder. Det er minoriteten som bestemmer. Det var nettopp blant annet dette motstanderne mot en delprivatisering i sin tid advarte mot. Og det er nettopp dette Hågensen, sammen med store deler av LO og Arbeiderpartiet, burde ta inn over seg. Hågensen var på midten av 1990-tallet motstander av en delprivatisering før han ble en av dens mest ivrige forsvarere. Siden delprivatiseringen og børsnoteringen av Statoil ser selskapet i større og større grad ut til å favorisere utenlandske verft. Det burde få alle som nå er bekymret over Statoils oppførsel, og som i sin tid var tilhengere av delprivatiseringen, til å stoppe opp og tenke over mulige sammenhenger. For de finnes nok. Det er grunn til å håpe på at tilhengere av delprivatisering av statlige selskaper, det være seg Statoil, Statkraft eller andre, tenker seg om en gang til. Samtidig er det dessverre grunn til å frykte det motsatte.