* Trusselen om en krig mot Irak rykker stadig nærmere. Det er viktig at alle motstandere mot en slik krig holder tunga rett i munnen og ikke lar seg splitte av regjeringens gjentatte, men svært hule, påkalling av det såkalte FN-sporet. Å gjøre krigsmotstanden avhengig av hvor langt FN lar seg tvinge av USA er en avsporing. Både av hensyn til motstanden mot krigen og forsvaret av FNs legitimitet. Trusselen mot FN kommer ikke fra de som avviser en krig mot Irak, selv om det kommer et FN-vedtak som støtter opp om en krig. Trusselen utgjøres av et USA, som bruker det som ligner mafiametoder i forsøket på å tvinge FN til ikke å ha et reellt valg. FNs styrke ligger i at mektige stater har akseptert organisasjonen som det sentrale verktøyet for å løse internasjonale kriser, med veto i Sikkerhetsrådet som betingelse. Det ligger i et charter som sier at alle fredelige midler skal være utprøvd før en tyr til makt. Slik er det åpenbart ikke når det gjelder Irak. Ved å stille FNs sikkerhetsråd overfor et fait accompli undergraver USA grunnlaget for FN. Istedet for en gjentatt påkalling av «FN-sporet» burde den norske regjeringen ha hevet røsten mot USAs forsøk på å redusere FN til et verktøy for USAs utenrikspolitikk. USA har gitt klar beskjed om at FN kun er et alternativ så lenge sikkerhetsrådet er enig med USA. En krig vil komme uavhengig av FN. Alt tyder på at USA uansett vil starte en krig og Bertolt Brechts gamle ord kan bli virkelighet:I kalenderen er dagenennå ikke avtegnet.