Aksel Nærstad«Bærekraftig utvikling i en dynamisk verden. Omdanning av institusjoner, vekst og livskvalitet».Det er den ambisiøse tittelen til Verdensbankens utviklingsrapport for 2003. Den inneholder mye interessant og nyttig stoff, men bekrefter kritikken om at Verdensbanken styres av en sneversynt markedsliberalistisk ideologi. Det fører også til intellektuell uredelighet og til at sentrale problemstillinger og løsningsalternativer helt utelates i rapporten. Det var en heftig debatt i norske media i forbindelse med Verdensbankens forskerkonferanse i Oslo i juni i fjor. Det store flertallet av bistands-, miljø- og utviklingsorganisasjoner valgte å arrangere sin egen alternative konferanse og mobilisere på gata mot Verdensbankens politikk. Mot dette ble det hevdet at forskerkonferansen var nøytral, og at Verdensbanken ønsket å få fram ulike syn. Dessverre bekrefter årets rapport at dette ikke er sant. Deler av rapporten er nærmest så pinlig sneversynt og så tilpasset bankens ideologi at det er merkelig at intellektuelle forskere vil ha sitt navn knyttet til den. Heldigvis er det også deler som er mer vidsynt, og som i det minste problematiserer sider ved den rådende politikken.