Motstanden mot «kristne mørkemenn» er ikke alltid et uttrykk for radikal frisinnethet. Den kan også representere en farlig og fordomsfull intoleranse.

På mine vandringer blant ny- og gamleradikalere i Oslo-gryta støter jeg ofte på folk som har svært sterke meninger om KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland. Ikke sjelden får jeg høre at folk rett og slett hater henne. At den særegne motstanden mot Valgerd Svarstad Haugland skulle ha med hennes kjønn eller kvinnelige «væremåte» å gjøre, bør man jo kunne utelukke ettersom det er feministisk innstilte mennesker vi snakker om her. (!) Det at hun skulle være spesielt kristenfundamentalistisk og intolerant, er heller ikke helt i overensstemmelse med realitetene. Internt i Kristelig Folkeparti regnes jo Svarstad Haugland for å tilhøre de liberale og radikale. Er det noen som er mot KrF-lederen så er det kristenfundamentalistene. I disse miljøene regnes hun som både feminist og tilhenger av «demonisk liberalteologi».