Det var et vanvittig stort øyeblikk. Boka mi hadde hele vinduet for seg selv, 20-30 eksemplarer alene på en blå duk, nydelig stablet opp som et vindeltrappetårn. Dette kunne bare gå én vei. Omslaget hadde jeg vært skjelvende spent på; det er forskjell på prøvetrykk og ferdig bok. Men det var blitt enda bedre enn jeg hadde forestilt meg. Bildet av de to sjarkene hadde jeg selv tatt ute på naboøya. Helst ville jeg ha hatt med noen måser også, og hengt dem over sjarken der de pleier å henge. Men designeren mente at det ville bli for mye. Så ble det en engel i stedet.