Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Jeg'et, hjernen og viljen

I Klassekampen 2. januar presenterte jeg noen argumenter for at menneskelige handlinger bare kan forklares som frie, og at viljen derfor er fri. 6. januar svarer Bjørn Vassnes at dette synet strider mot nyere nevrofysiologisk forskning og at det etter alt å dømme vil bli like utdatert som Jorden er flat-meninger var det allerede på 1600-tallet. Så vi er nok en smule uenige. Han mener også mye tyder på at opplevelsen av å ha et selv, er en illusjon. Det er et syn jeg har problemer med å forstå. Illusjoner er en slags feiltakelser, som når vi hallusinerer en oase i ørkenen. Hvis vi derimot bestemmer oss for å plante en oase, finnes den først bare i våre tanker. Vi prøver ikke å tilpasse tankene til virkeligheten, men virkeligheten til tankene. Da er det meningsløst å snakke om illusjoner. Tilsvarende: Noen opplever kanskje ikke at de har en enhetlig bevissthet. Men hvis de ikke gjør det, er det ikke på grunn av manglende samsvar med en objektiv realitet. Bevisstheten utgjør sin egen realitet, knyttet til oss som aktive, levende vesener.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen