Det er nesten 80.000 registrerte arbeidsløse i Norge nå. Det er 80.000 for mye. Arbeidsløshetstallene er økende og vil fortsette å øke med dagens høye rentenivå og kronekurs. I fjor økte arbeidsløsheten med 22 prosent, det er den sterkeste veksten siden begynnelsen av 1990-tallet. Det er i første rekke nedgangen for it- og konsulentbransjen som nå slår ut i høye ledighetstall. For noen år siden var det ikke et menneske med respekt for seg selv som ikke skulle ha seg ny jobb som konsulent eller programmerer. Likevel er det kanskje enda mer alvorlig at den neste bølgen kommer i industrien der folk blir overflødige som følge av nedleggelser og høy kronekurs. Mange av disse, spesielt på ensidige industristeder, har store problemer med å skaffe seg annet arbeid. Det har oppstått en strid mellom Høyre og Arbeiderpartiet etter framleggelsen av arbeidsløshetstallene der de konkurrerer om å ha den beste politikken mot ledighet. Den taper de begge. Det grunnleggende problemet er at myndighetenes politikk, ikke minst slik den settes ut i livet av Norges Bank, går ut på å møte de fallende konjunkturene med innstramminger. Norges Banks rentehevinger i fjor hadde som eksplisitt formål å straffe arbeidstakerne for lønnsøkningene ved fjorårets tariffoppgjør. Gjennom innstramminger og høy rente, bidrar myndighetene til å minske etterspørselen i Norge. Dermed forverres krisetendensene. Arbeidsgiverne vil bruke den økende arbeidsløsheten til å presse lønningene ned. Vi slutter oss til lederen i Norsk Transportarbeiderforbund, Per Østvold, som advarer mot moderate lønnsoppgjør i nedgangstider. Innstramming, også i form av lønnsnedslag, vil kunne føre til enda større arbeidsløshet. I dagens situasjon er det bare ett svar: Kraftig senking av rentenivået.