Det meste Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen tar i blir til gull for øyeblikket. Begge har klart å skaffe seg enkle og klare symbolsaker – barn og skole for Halvorsen, eldresaken for Hagen. I barnehageforliket ga de hverandre også gjensidig draghjelp i et av de mest vellykkede politiske stunts vi har sett i norsk politikk på mange år. Det var politisk tandemsykling av beste merke. SV fikk bevist at partiet var i stand til utrette noe konkret på ett av sine hovedområder, mens Fremskrittspartiet fikk bredere velgerappell, ikke minst i forhold til yngre og kvinnelige velgere. Både Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen – for ikke å snakke om Øystein Djupedal og Siv Jensen – stråler nå av en selvsikkerhet som bare store doser suksess kan gi.