«Det er i liten forstand noen form for enhet i Maktutredningens publikasjoner, verken i teoretisk eller substansiell forstand,» hevdes det i siste nummer av Agora.– Veldig bra kritikk, sier Øyvind Østerud, leder av Maktutredningen, i en kommentar.
«Et slående trekk ved Makt- og demokratiutredningen er fraværet av sammenfattende eller syntetiserende analyser både på tvers av og innenfor de enkelte samfunnsområdene.» Sitatet er hentet fra siste nummer av tidsskriftet Agora, som er ute med 344 sider om makt i disse dager. Agora tar utgangspunkt i de to kritiske artiklene om Maktutredningen som Espen Søbye skrev i Samtiden i 2001-2002. Søbye spurte om utredningen har lært oss noe nytt om maktforholdene i Norge, og om dens publikasjoner holdt en høy faglig standard. Hans konklusjon var et rungende nei. Redaksjonen i Agora ser ut til å ha landet på den samme konklusjonen. I innledningsartikkelen skriver redaksjonen, bestående av samfunnsviterne Lars Bugge, Stein Sundstøl Eriksen og Geir O. Rønning, dette: «For det første finnes det i liten grad noen form for enhet i Maktutredningens publikasjoner, verken i teoretisk eller substansiell forstand. Eller sagt mer presist: Maktutrederne mangler et sammenfattende perspektiv som de har diskutert seg fram til, og som de i fellesskap eller hver for seg har sluttet opp om. For det andre er publikasjonen preget av en gjennomgående 'subjektivistisk' forståelse av makt, i den forstand at de mangler begreper om objektive strukturelle maktforhold og en forståelse av hvordan slike forhold danner grunnlag for 'subjektive' eller 'individuelle' fenomener.»