Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Massivt telefonavlyttet

Torgny Hasås19. desember 2002

Overvåkingspolitiet avlyttet telefonene både i Forlaget Oktober, Klassekampen og plateselskapet Mai i jakten på Jon Michelet. Etterhvert omfattet kontrollen også brev- og telegram-kontroll.

I fire og et halvt år – fra 1975 til 1979 – var den tidligere sjømannen og forfatteren, journalisten, forlagsmannen og bryggearbeideren Jon Michelet utsatt for massiv telefonavlytting. Både telefonen i Forlaget Oktober og Klassekampen, ble avlyttet. Fra 10. november 1976 ble også hans privattelefon tappet. Etterhvert omfattet kontrollen også brev- og telegram-kontroll. Det viser mappa den gamle ml-eren nå har mottatt fra Innsynsutvalget.

Umulig avisprosjekt?

Tone Foss Aspevoll19. desember 2002

En dyptgående, tenkende avis – mulig for norske lesere? Nei, sier BA og Dagsavisens redaktører. Hans Geelmuyden er mer positiv, men da må en først sanere Presse-Norge, mener kommunikasjonsrådgiveren.

I oktober kom den danske avisa Dagen for første gang på gata. Målet var å lage avis for folk som kan lese, av folk som kan skrive. Dagen presenterer seg selv som «en moderne, international avis rettet mod videbegærlige og kvalitetsbevidste læsere. Mennesker, der deler et handlingsorienteret, globalt og fordomsfrit syn på verden. Mennesker, der sætter pris på en avis, hvis nysgerrighed altid er større end dens fordomme.» Altså en drøm for alle som er lei innholdsløse tabloider og medier uten interesse for dybde. Flere av Danmarks profilerte journalister sa opp sine jobber for å realisere denne drømmen. Fredag 6. desember brast drømmen, da det viste seg at avisa ikke kunne betale regningene. Den journalistiske kvaliteten var ikke nok. Dyre lunsjer ble den avgjørende spikeren i kista da et cateringfirma tok ut konkursbegjæring. Avisa har imidlertid ikke gitt opp helt. Styret har vært i forhandlinger med flere investorer, og innkaller de ansatte til nytt møte i dag hvor det vil vise seg om avisdrømmen kan leve videre.

Den svenske oppskriften

Peter M. Johansen19. desember 2002

Kan folkeavstemninga i Sverige om euro 14. september bli en prøveballong for ja-sidas strategi for norsk EU-medlemskap?

Det er en stund siden at en i Norge sa «Se til Sverige». Først kom olja, så Gro Harlem Brundtlands Lillehammer-OL og nå er forsyne meg den norske bilparken bedre enn den svenske. Ikke mer Volvo Sonett med åtte sylindre og dirrende tannlegebor i regi av WesenSteen. Men se om ikke den EU-kåte norske eliten kan lære av det politiske og økonomiske mesterstykket som fikk Sverige inn i EU under folkeavstemninga 13. november 1994, trolig den eneste uka hvor det var flertall for før og i lang tid etter. Med EUforien etter toppmøtet i København i bagasjen, satte statsminister Göran Persson seg ned tirsdag med partilederne i Riksdagen for å diskutere utforminga av stemmeseddelen ved folkeavstemninga 14. september om euro og fordelinga av offentlige midler mellom ja- og nei-sida. «Vil du at Sverige skal innføre euro som landets valuta?» Ja eller nei. Meningsmålingene viser at den korte og konsise utforminga av spørsmålet, med to definitive alternativer, trekker i ja-retning fordi tvilen nå kommer EU-medlemmet Sverige mer til gode enn i 1994, selv om Danmark sa nei i fjor. Det er høyst nødvendig, fordi Persson og co. vet at det råder slett ingen svensk eu(ro)fori om EUs valuta. Innføringa av euro vil koste Sverige 24 milliarder kroner, har en dansk analyse regnet ut.