Kan folkeavstemninga i Sverige om euro 14. september bli en prøveballong for ja-sidas strategi for norsk EU-medlemskap?

Det er en stund siden at en i Norge sa «Se til Sverige». Først kom olja, så Gro Harlem Brundtlands Lillehammer-OL og nå er forsyne meg den norske bilparken bedre enn den svenske. Ikke mer Volvo Sonett med åtte sylindre og dirrende tannlegebor i regi av WesenSteen. Men se om ikke den EU-kåte norske eliten kan lære av det politiske og økonomiske mesterstykket som fikk Sverige inn i EU under folkeavstemninga 13. november 1994, trolig den eneste uka hvor det var flertall for før og i lang tid etter. Med EUforien etter toppmøtet i København i bagasjen, satte statsminister Göran Persson seg ned tirsdag med partilederne i Riksdagen for å diskutere utforminga av stemmeseddelen ved folkeavstemninga 14. september om euro og fordelinga av offentlige midler mellom ja- og nei-sida. «Vil du at Sverige skal innføre euro som landets valuta?» Ja eller nei. Meningsmålingene viser at den korte og konsise utforminga av spørsmålet, med to definitive alternativer, trekker i ja-retning fordi tvilen nå kommer EU-medlemmet Sverige mer til gode enn i 1994, selv om Danmark sa nei i fjor. Det er høyst nødvendig, fordi Persson og co. vet at det råder slett ingen svensk eu(ro)fori om EUs valuta. Innføringa av euro vil koste Sverige 24 milliarder kroner, har en dansk analyse regnet ut.